In Our Home, Where We Live / Arild Rønsen / Eple Trio

En klassiker er skapt. For vakrere blir det faktisk ikke.

Jazzbandet Eple Trio er ute med sin fjerde langspiller, og nå skal jeg gjøre noe så originalt som utelukkende å omtale en av i alt ni låter. Flott alt sammen, men én komposisjon står fram på helt eksepsjonelt vis.

Verket har tittelen «In Our Home, Where We Live». Komposisjonen er så enkel at den mest kvalifiserer til betegnelsen lullaby. En godnattasang sønnen eller dattera di på to år vil ha lært i løpet av tre-fire minutter.

Selve temaet er så ukomplisert at Chet Baker hadde kunnet framføre den; han bevegde seg som kjent sjelden i et register over en oktav. Mathias Eick gjestespiller, og tillater seg å heve temaet mot slutten – og ja, han tar den nøyaktig en oktav opp.

Hvor kommer sånne sanger fra? Kanskje Gud spiller en rolle jeg så langt i livet har hatt til gode å legge merke til? Jeg tror det må ha vært noe sånt Miles Davis hørte, da han fikk idéen om å innlemme Cyndi Laupers «Time After Time» i sitt repertoar.

Den samme følelsen Paul McCartney gikk og sleit med i flere uker, etter at han en dag våkna opp til tonene av «Yesterday». Han var sikker på at han hadde stjålet den, at den sangen var skrevet for lengst, av noen andre – før han en dag altså ble gjort oppmerksom på at han sjøl faktisk sto bak mesterverket. Han tok fram gitaren i studio, og en etter en forlot de andre bandmedlemmene studioet i Abbey Road. «Du trenger ingen ekstra gitarist,» sa George Harrison. «Du trenger ingen trommeslager til dette», sa Ringo Starr. «Du trenger ingen dobbel stemme, og du trenger faktisk ikke en gang din egen bass», sa John Lennon.

Sånn ble det. Og sånn er «In Our Home, Where We Live».